The recent discussion about ‘en ny politilov’ or a new law for police in Norway reminded me to revisit this article.

An English version of an article I wrote in 2011

The first draft of the article was written a few days after the terror attack in Oslo, July 22, 2021 and had a working title “BI and analytics – for society”. The main angle was the question I asked myself “What if the police could put together buying patterns with information from e.g. social media with a form of automatic notification?”

As an information architect, I went on to assess the practical consequences of a possible realization of the solution. Data sources could probably be retrieved and connected. Then it “only” remained to prepare analysis models and tools based on the data at hand and the different user scenarios. Privacy and data quality assurance are a vital part of the assessment. However, my interest was in the “analytics” part of the problem.

I considered the ‘social security’ angle to the article to be inappropriate at the time. Thus, the focus was mainly on information from the banks instead of social security, however, still with a focus on the consumer.

In Aftenposten’s Saturday newspaper on 27 August 2021, the article ‘Missing analysis apparatus’ appeared (p. 7), about how PST had received information from the “Global Shield” but lacked analysts. It is unfortunate that information was received but not followed up. There was not only a shortage of analysts but also of information, analysis tools and an associated data management model. This is a known phenomenon in many companies. Information is available in various source systems, but what is missing is an understanding of the value of information and thus an investment in facilitating information and analysis tools.

The BI trends point to mobile BI, operational BI and predictive analytics. It is about making information available in several channels, more often and for planning or avoiding activities in a company. Companies have a great untapped potential in the use of such information – to facilitate information for their customers on the customer’s premises to help the customer make better decisions.

The banks have started to offer services for an overview of their own consumption with the possibility of classifying the transactions themselves. Others have begun to classify transactions based on the site’s industry affiliation. Some banks offer notification of available amounts on account and the like, but all these solutions are limited to one account or at best a bank. These examples are taken from payment services, but similar examples could be made in retail where loyalty programs have been established and good experience with obtaining and collecting information about the consumer’s purchasing patterns. The information is rarely adapted to the consumer’s premises and to help the consumer make better choices.

There are probably many good reasons why the players do not want to share such information with its customers – everything from restrictions in the license the company has to use the information, to the competition strategy, to, in the worst case, that it is considered profitable that consumers do not know enough about their own consumption. It’s just a matter of time before consumers expect and demand access to their own data. Consumer orientation of BI and analytics can create smarter consumers and probably more profitable businesses and a safer society.

From an information architectural perspective, it can be interesting to follow the findings from the investigation after July 22 and be proactive in relation to. the role of “BI and analytics”. The subject area has a lot going for it and with the right focus, it can be useful for many parts of our society.

Norwegian article published Aug. 2011 

Det første utkastet av artikkelen var skrevet noen dager etter 22.juli og hadde arbeidstittel “BI og analytics – for samfunnet”. Hoved vinklingen var spørsmålet jeg stilte meg selv “Hva om politiet kunne sette sammen kjøpemønstre med informasjon fra bl.a.
sosiale medier med en form for automatisk varsling?”.

Som informasjonsarkitekt gikk jeg videre med å vurdere på de praktiske konsekvenser ved en eventuell realisering av løsningen. Datakilder kunne antagelig hentes og kobles sammen. Da gjensto det “bare” å utarbeide analysemodeller og –verktøy basert på
datagrunnlaget og de ulike brukerscenarier. Personvern og sikring av datakvalitet er en del av vurderingen. Min interesse var dog på “analytics”-delen av problemstillingen. Den
samfunnssikkerhetsvinkling til artikkelen vurderte jeg som upassende på det tidspunktet. Dermed ble fokus hovedsakelig på informasjon fra bankene i stedet
for samfunnssikkerhet dog fortsatt med et fokus på forbrukeren.

I Aftenpostens lørdagsavis den 27. aug, kom artikkelen ‘Mangler analyseapparat’ (s. 7), om hvordan PST hadde mottatt informasjon fra “Global Shield” men manglet analytikere. Det er svært uheldig at informasjon ble mottatt men ikke fulgt opp. Det var ikke bare mangel på analytikere men også av informasjons- og analyseverktøy og tilhørende styringsmodell for informasjonen. Dette er et kjent fenomen i mange bedrifter. Informasjon finnes i systemer men det som mangler er en forståelse for verdien av informasjon og dermed en satsning på tilretteligging av informasjon og analyseverktøy.

BI trendene peker til mobil BI, operative BI og prediktive analyser. Det handler om å gjøre informasjon tilgjengelig i flere kanaler, oftere og til planlegging eller unngåelse av aktiviteter i en bedrift. Bedriftene har et stort uutnyttet potensial i bruk av slik informasjon – å tilrettelegge informasjon for sine kunder på kundens premisser for å hjelpe kunden treffe bedre beslutninger.

Bankene har begynt å tilby tjenester for oversikt over eget forbruk med muligheten for å klassifisere de transaksjoner selv.  Andre har begynt å klassifisere transaksjoner basert på brukerstedets bransjetilknytning. Noen banker tilbyr varsling av tilgjengelig beløp på konto og lignende, men alle disse løsninger er begrenset til en konto eller i beste tilfelle en bank.   Disse eksempler er tatt fra betalingsformidling, men tilsvarende eksempler kunne lages innen detaljhandel der det er etablert lojalitetsprogrammer og god erfaring med innhenting og samling av informasjon rundt forbrukerens kjøpsmønstre. Informasjonen er sjeldent tilrettelagt på forbrukerens premisser og for å hjelpe forbrukeren treffe bedre valg.

Det er sikkert mange gode grunner til at aktørene ikke vil dele slik informasjon
med sine kunder – alt fra begrensninger i konsesjonen bedriften har til bruk av
informasjon, til konkurransestrategien, til i verste fall at det ansees lønnsomt
at forbrukere ikke vet nok om eget forbruk. Det er bare et spørsmål om tid før
forbrukere forventer og krever  tilgang til egen data.  Forbrukerorientering av
BI og analytics kan skape smartere forbrukere  og antageligvis mer lønnsomme bedrifter og et tryggere samfunn. Fra et informasjonsarkitektonisk perspektiv kan det være
interessant å følge med på funnene fra etterforskningen etter  22. juli og være proaktiv ift. rollen til “BI og analytics”. Fagområdet har mye for seg og med et riktig fokus, kan den være nyttig for mange deler av samfunnet vårt.

http://biblogg.no/2011/09/15/bi-og-analytics-%E2%80%93-for-samfunnet/

Posted 15. Sep. 2011